Mens den eksakte årsaken til schizoaffektiv lidelse er ikke kjent, forskere mener at genetiske, biokjemiske og miljømessige faktorer er involvert.

Genetikk (arvelighet): En tendens til å utvikle schizoaffektiv lidelse kan overføres fra foreldre til barn.

Hjernens kjemi: Personer med schizofreni og humør lidelser kan ha en ubalanse i visse kjemikalier i hjernen. Disse kjemikaliene, kalt nevrotransmittere, sende stoffer som hjelper nervecellene i hjernen blir meldinger til hverandre. En ubalanse i disse kjemikaliene kan forstyrre overføring av meldinger, fører til symptomer.

Miljøfaktorer: Tyder på at visse miljøfaktorer — eksempel en virusinfeksjon, dårlige sosiale interaksjoner eller svært stressende situasjoner — kan utløse schizoaffektiv lidelse hos personer som har arvet en tendens til å utvikle sykdommen.

Hvem får Schizoaffektiv lidelse?

Schizoaffektiv lidelse begynner vanligvis i slutten av tenårene eller tidlig voksen alder, ofte mellom 16 og 30. Det synes å skje litt oftere hos kvinner enn hos menn, og er sjelden hos barn.

Hvor vanlig er Schizoaffektiv lidelse?

Fordi folk med schizoaffektiv lidelse har symptomer på to separate psykiske lidelser, det er ofte feildiagnostisert. Noen mennesker kan være feildiagnostisert som har schizofreni, og andre kan være feildiagnostisert med en stemning lidelse. Som et resultat, det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange som faktisk er berørt av schizoaffektiv lidelse. Imidlertid, det antas å være mindre vanlig enn enten schizofreni eller depresjon alene. Anslag tyder på at om lag én av hver 200 folk (0.5%) utvikler schizoaffektiv lidelse en gang i løpet hans eller hennes liv.

Diagnostisering av Schizoaffektiv lidelse

Ved symptomer på schizoaffektiv lidelse er til stede, legen vil utføre en fullstendig medisinsk historie og fysisk eksamen. Selv om det er ingen laboratorieprøver spesifikt diagnostisere schizoaffektiv lidelse, legen kan bruke ulike tester — slik som X-stråler eller blodprøver — å utelukke en fysisk sykdom som årsak til symptomene.

Dersom legen finner ingen fysisk årsak til symptomene, han eller hun kan henvise personen til en psykiater eller psykolog, helsepersonell som er spesialtrent til å diagnostisere og behandle psykiske lidelser. Psykiatere og psykologer bruker spesialdesignet intervju og kartleggingsverktøy for å vurdere en person for en psykotisk lidelse.

En diagnose av schizoaffektiv lidelse er gjort hvis en person har perioder med uavbrutt sykdom og har, på et tidspunkt, en episode av mani, alvorlig depresjon eller blanding av begge samtidig har symptomer på schizofreni. I tillegg, å diagnostisere sykdommen, personen må vise en periode på minst to uker for psykotiske symptomer uten humørsymptomer.